Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1910
Ultimo februar
Jeg var forleden i Polyteknisk forening∗ og hørte Fridtjof Nansens∗ foredrag om resultatene av det pågående havforskningsarbeid. Det var et overmåte interessant og lærerikt foredrag, der formådde å holde tihørerne fangen i de 4 samfulle timer, det varte (man hadde dog en pause på 3/4 time for å innta supé).
Efter alt å dømme vil de iakttakelser, Nansen selv, dr. Johan Hjort∗ og Helland-Hansen∗ har gjort under sine tokter i Atlanterhavet og Nordsjøen, bli av den høyeste betydning for vårt næringsliv. Til absolutt sikre resultater er man selvfølgelig ennå ikke kommet, men at vårt jordbruk, vår skogsdrift og aller mest våre fiskerier står i et intimt avhengighetsforhold til strømforhold, varmeforhold etc. ute i Atlanterhavet og Nordsjøen synes hevet over tvil.
Særlig for våre fiskerier vil disse vitenskapelige iakttakelser bli av den mest inngripende betydning. Med noenlunde sikkerhet vil man av disse iattakelser kunne dra slutninger om både hvor kommende års rikdom på fisk i Lofoten og Finnmarken samt, om når fisken vil komme inn under land og fiskerne bør være til stede ved fiskeplassen. De mange dager og uker fiskerne ved våre store fiskerier nå ligger på plassene for å vente på at fisken skal komme, vil derved kunne innspares, og hva denne innvinning av arbeidsdager vil si for landets velstand og arbeidskraft, er ikke småting.
Professor Nansen uttalte, at det nå kunne anses fullt vitenskapelig bevist, at fiskernes skrik på forbud mot hvalfangst, som våre statsmakter selvfølgelig bøyde seg for, var så ugrunnet som vel mulig. Fiskens bortebliven i disse år sto ikke i noen som helst forbindelse med hvalen, men skyldtes ene og alene forholdene i selve havet i de nærmest foregående år.